Artikler

Nå har vi snakket om å motta en søknad om kommunal garanti, vi har skrevet en politisk sak om hva som bør være med for at politikerne kan vedta.

Her er første artikkel om hva en garantisøknad bør inneholde. 

 Her er neste sak hvor vi skriver om hva en sak bør inneholde og hva du bør belyse. 

Nå skal vi snakke litt om hva som skjer etter et politisk vedtak.

For det er i ny forskrift, lagt opp til at det er differensiert beløpsgrense ut fra hvor mange innbyggere kommunen har 1. januar året før garantivedtaket.

Beløper over, skal godkjennes hos det som nå skal hete Statsforvalter.

Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner § 4 andre ledd:

Beløpsgrensen for kommuner som

I denne lille miniserien om kommunale garantier skal vi se litt på veien fra mottatt søknad og til ferdig vedtatt prosjekt.

Her kan du lese første sak her.

Nå har du mottatt søknaden, og skal til å lage en politisk sak på vegne av kommunedirektøren.

Du har nå mottatt søknad, regnskap, budsjett, prosjektbeskrivelse og kontantstrømoppstilling fra søkeren.

Du bør gjøre en liten analyse for å se om dette prosjektet har en stor risiko for at den kommunale garantier må innfris.

Et kommunalt vedtak bør inneholde, hvem er søker, hva er formålet, hva slags type, maksimalt beløp, hvor lang tid, må den godkjennes av fylkesmannen, hvor mye er tillegg for renter og omkostninger.

Så hva skal saksfremlegget handle om?

Bør ha et avsnitt hvor du skriver om kommunelovens garantiregler, er denne saken i samsvar med kommunens...

Endelig om jeg personlig kan si det, er stiftelsesloven nå i endring. Hvis det går gjennom vel og merke.

Stiftelser har vært et fredet objekt i mange år. Har en stiftelse blitt etablert, er det mye som skal til for å avvikle denne. Det er mange boligstiftelser som ble etablert for mange år siden, og som ikke er de beste organisasjonsformer idag. Det er mange som har prøvd å gjøre endringer, men fått avslag. En stiftelse er nærmest et evigvarende objekt, og eier seg selv. Dette betyr at hvis en kommune har vært stifter, gjør at de ikke kan være med å påvirke hvordan det skal styres på samme måte som i et kommunalt foretak eller at det er i egenregi. Stifter kan selvfølgelig være med å velge styremedlemmer og gi føringer, men i praksis er det vanskelig å gjøre store strukturelle endringer.

Styret er øverste organ i...

I denne artikkelen skrev vi om lovverket rundt kommunal garanti.

Der snakket vi litt om begreper og nytt lovverk, og nå skal vi ta veien litt videre.

Hva bør en garantisøknad inneholde?

 Litt småsnacks først. En kommunal garanti innebærer at kommunen påtar seg risikoen for lån som andre tar opp for å realisere et byggeprosjekt eller andre investeringer. Ofte til oppgaver som er knyttet til kommunalt ansvar eller ønske om å være med å satse på. Det kan være vanskelig for garantisøker om å få finansiering andre steder. Derfor er garantier et virkemiddel for å redusere låntakers rentekostnad, men også i det hele og store få prosjektet finansiert.

Det kan medføre tap, for ofte har søker ikke veldig god økonomi. Hadde det vært mye sikkerhet, hadde en vanlig bank gitt lån med sikkerheten som...

De aller fleste er godt i gang med budsjettprosesen for 2021-2024. Mange begynte forhåpentligvis for lenge siden med dialog og forventningsavklaring til alle parter. Hva skal prioriteres i år? Vi kan ikke kjøpe alt. Det prøver jeg å lære mine barn. Jeg sier til størstemann: "Hvis du vil ha denne gummiballen som er like slimete som en frosk, så blir det ikke lørdagsgodt." 

Det er store forskjeller hvordan det jobbes rundt omkring, men sum summarium er det å lage en plan for hvordan kommunen skal jobbe de neste årene, for å nå de langsiktige målene langt der framme. Vi fordeler pengesekken utover alle tjenestene, skole, helse, vei, kultur og så videre. Pluss noe til dårlige tider. 

Sett metaforisk sett, så er det smart å ha en mål eller visjon hvor vi skal langt der framme. Se en skipper på en båt, hvis ikke hen har en plan, så...

Følger vi loven om internkontroll i organisasjonen? Det er noe vi bør stoppe opp og ta en fot i bakken med jevne mellomrom.

For den nye kommuneloven som kom i fjor har mye mer fokus på internkontroll enn det har vært tidligere. Jeg personlig synes det er kjempe bra! For det er jo en trygghet for deg som øverste leder, leder generelt i organisasjonen eller ansatt som gjør jobben. For skulle noe skje, så har dere rutiner og arbeidsbeskrivelser som sier noe om hvordan dere skal jobbe, og hva slags kontrolltiltak som skal settes i gang.

Her er noen tips som kan stilles når det skal lages prosedyrer:

• Hva gjør dere?
• Hvordan skal oppgaven utføres?
• Hvorfor skal dere gjøre dette?
• Hvem skal gjøre denne oppgaven?
• Hvem har ansvaret?
• Når skal dette gjøres?

Når vi ser på finansområdet, så er det store summer vi jobber med. Da er det viktig å ha...

Internkontroll er oppfattet for mange som svært kjedelig. Det er noe mange må forholde seg til, og rutiner lager nærmest på ren tvang. Hvis det finnes rutiner og prosedyrer i det hele tatt.

Det finnes begreper som internkontroll, kvalitet og HMS. Disse brukes i skjønn forening om en annen. Men internkontroll er alt dette, en felles paraply og lederverktøy for å måle hvordan vi ligger an og om vi gjør det vi skal. For det er både lovpålagte og selvpålagte ting vi må forholde oss til. Internkontroll handler om å ha et felles mål som kommunen (gjelder fylkeskommuner, kommuner og kommunale foretak, men for å gjøre det enkelt sier jeg kommuner). Dit skal vi, og peker framover. Hvordan vet vi at vi har havnet der?

Jo, med gode SMART* mål som hele organisasjonen kjenner til. 

Her er noen spørsmål dere kan stille dere:

• Hvilke langsiktige mål...

Idag skal vi snakke litt om risiko. For det finnes alle mulige typer risiko rundt en kommune, fylkeskommune eller kommunalt foretak.

Men vi skal ikke ta alt, men si litt om det som handler om finans.

En kommune, kommunalt foretak eller fylkeskommune risiko som:

• Markedsrisiko
• Kredittrisiko
• Likviditetsrisiko
• Renterisiko
• Valutarisiko
• Refinansieringsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen er eksponert for. For eksempel hvis dere er i aksjemarkedet. Denne risikoen kan dere redusere ved å ikke ha alle eggene i en kurv.

Kredittrisiko er det samme som utstederrisiko. Det er faren hvis motparten ikke klarer å innfri sine forpliktelser. For eksempel hvis vi plasserer våre penger i en obligasjon, og motparten ikke betaler pengene tilbake ved forfall. Jo lengre løpetid produktet har, jo høyere er...

Administrative rutiner må kommuner fortsatt ha etter kommuneloven § 25. Det er kommunedirektørens ansvar å utarbeide dette, og få det sammen med finansreglementet kvalitetssikret.

Her er tips til hva vi mener slike prosedyrer bør inneholde:

- Hva er formålet med forvaltningen?

- Ansvaret, hvem gjør hva? Når skal det gjøres?

- Hvordan gjør dere det med:

• Likviditetsoppfølging? Hvem har ansvaret? Hvordan gjøres det? Har dere likviditetsbudsjett?

• - Låneopptak. Når gjøres det? Hvme gjør det? Hvordan skal dette følges opp i forhold til reglementet?

• Oppfølging og rapportering? Hvordan rapporteres det til kommunestyret? Hvilke måltall?

• Avvik? Hvordan følges det opp?

• Budsjettering? Hvilke tall skal settes i tabell, hvordan skal dere formidle til leseren på en enkel og oversiktlig måte.

• ...

Når man skal lage nytt finansreglement skal en ifølge forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning, vite hvilken avkastningsmål kommunen skal søke etter. Avkastningsmål vil jo selvfølgelig avhenge av hvilken risiko dere tar.

Det finnes mange måter til Roma er det noe som sier, og det stemmer også her.

Alt etter hva det er du skal plassere i, kan du eksempelvis sammenligne med:

• 3 MND nibor + en gitt margin
• ST1X 
• ST1X + en gitt margin
• ST4X (3 års statsobligasjon) 
• Nordic Bond Pricing (NBP)

Det viktigste er at du sammenligner epler og epler, og ikke epler mot pærer. Samtidig skal det være lett for dere i en hektisk hverdag å hente tallene kjapt ut. 

Skal dere sammenligne pengemarkedsfond eller andre bankkontoer, anbefaler vi bruk av ST1X. Noen bruker også 3 MND nibor pluss en eventuell margin, eksempelvis 50-70 basispunkter.

Margin betyr altså et påslag...