Hvor skal kommunale oppgaver ligge?

De aller fleste kommunale tjenestene ligger i kommunen organisert på forskjellige måter.

Det er en kjensgjerning at dette spørsmålet kommer med jevne mellomrom hos kommunene, enten i administrasjonen eller hos politikere.

I denne artikkelen skal vi belyse fordeler og ulemper med å ha en tjeneste i kommunen, i kommunalt foretak og aksjeselskap.

Kommunalt foretak (KF)

Et kommunalt foretak, heretter kalt (KF) er utskilt ledelses- og personalmessig, og fysisk fra kommunens forvaltning. Et kommunalt foretak er likevel ikke eget rettssubjekt og kommunen vil fortsatt hefte for foretakets forpliktelser. Foretaket er direkte underlagt kommunestyret, de velger styre og fastsetter vedtekter og budsjett for foretaket. I vedtektene skal det fastsettes bestemmelser om foretakets formål, forretningskontor, og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, og det er ikke noe i veien for at det fastsettes mer detaljerte vedtekter. Foretaket skal ha et styre som blant annet har kompetanse i forhold til kjernedriften i foretaket.

Styret har mulighet til å ta alle avgjørelser i alle saker som angår foretaket, og dets virksomhet. Det er dem som er foretakets ansikt utad. Styret har også mulighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.

Kommunedirektøren har ingen fullmakter ovenfor et kommunalt foretak, enn hvis de for eksempel var en kommunal avdeling. Kommunedirektøren kan ikke instruere foretaket, og kan kun skrive notat som legges ved saker vedtatt av styret, og skal opp til kommunestyret.

Et kommunalt foretak brukes til områder hvor det er litt mer forretningsmessig preg, og gjerne hvor det er en økonomi.

Aksjeselskap (AS)

Aksjeselskap er en rettslig og økonomisk selvstendig enhet, adskilt fra kommunen. Et viktig kjennetegn ved organisasjonsformen er eiernes begrensede økonomiske ansvar. Eierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser, utover innskutt egenkapital. Dette innebærer at AS, i motsetning til en kommune, kan gå konkurs. Dette vil blant annet innebære at lånevilkårene for et AS ofte vil være dårligere enn for en kommune. Aksjeselskapsformen må velges når andre aktører enn kommuner skal delta, eller når kommunen ønsker reell ansvarsbegrensning. Ved valg av denne selskapsformen vil den politiske innflytelsen være svakere enn i andre organisasjonsformer (forvaltningsmodell, KF, IKS).

Hvilke kommunale oppgaver som passer til denne organisasjonsformen, vil være oppgaver som er i markedet med andre aktører. Utvikling av næringseiendommer er ofte bransjer.

Forvaltningsmodell

Etatsmodellen eller forvaltningsmodellen innebærer at en aktivitet er underlagt kommunedirektørens instruksjonsmyndighet. Dette gir grunnlag for en sterk og direkte politisk styring, og er den mest brukte modellen i landets kommuner. Organiseringen er underlagt kommuneloven og rapportering skjer via tjenestevei til kommunedirektør. Nærhet til kommunedirektøren og politisk ledelse er en vesentlig fordel med denne modellen. 

Modellen legger til grunn at boligforvaltningen skal forbli en enhet/seksjon under kommunedirektørens fullmaktsområde, og dermed også kommunestyrets instruksjonsmyndighet. Drifts- og investeringsbudsjett fastsettes av kommunestyret gjennom vedtak av kommunens økonomiplan.

Kommunestyret skal gi eiendomsforvaltningen dens overordnede planverk, rammer og målsettinger, og kommunedirektøren skal styre enheten for best å nå disse målene. Denne organisasjonsmodellen passer godt på virksomheter som i stor grad er satt til å ivareta et samfunnsansvar, og passer mindre godt på virksomheter som i større grad har et forretningsmessig preg.