9 finansielle produkter kommuner oftest bruker til gjeldsforvaltning

Det finnes mange forskjellige produkter som dere kan bruke i finansforvaltningen, og ofte kan det vanskelig å forstå hva bankene snakker om. 

Her kommer en begrepsordliste om de viktigste produktene som kommuner med lånegjeld oftest bruker. 

Banklån

Kommunene tar hovedsakelig opp via Kommunalbanken eller KLP med fast eller flytende rente.

 Sertifikatlån

Gjeldspapir med løpetid på inntil ett år. Ofte er det store pensjonskasser eller banker som kjøper disse papirene. Sertifikatlån betales ved innløsning. Papirene er omsettelige.

Obligasjonslån

Gjeldspapir med lengre løpetid enn ett år. Omsettelig papir som kan selges og innenfor løpetiden. Renta fastsettes enten ved fastrente i løpetiden, eller flytende med fast margin. Nordic Trustee håndterer forholdene mellom kommunen og långiver. Dette vil være et gebyr som påløper kommunen, og må tas med når effektiv rente beregnes.

 Annuitet

Kommunen betaler samme sum gjennom hele løpetiden på lånet. Det er små avdrag i starten, og stor andel renter. Ved slutten av løpetiden, er det større andel avdrag, og mindre renter. 

 Serielån

Like avdrag gjennom hele løpetiden. Rentekostnaden vil variere avhengig av restgjelda. 

Bullet

Betyr at det er ingen avdrag i låneperioden.

Minimumsavdrag

Beregningene av minimumsavdrag beregnes slik:

Sum avskrivninger* Restgjeld/sum bokført verdi varige driftsmidler.

Ved bruk av sertifikat og obligasjonslån som brukes som bullet lån, anbefaler vi å ha sertifikatlån med forfall som kan brukes til å nedbetale minimumsavdrag. Husk å trekke fra avdrag på langsiktige lån, eller gamle husbanklån som har gått til ordinære investeringer.

Rentebytteavtale (Renteswap)

En swap er en avtale mellom to parter. Det kan eksempelvis være at en bytter til seg en lang fast rente, mot en kort pengemarkedsrente pluss margin. Eller omvendt.

Eksempel hvis kommunen har et lån på 100 millioner kroner, som en betaler 3 mnd nibor + 0,5 %, det vil si et flytende sertifikat eller obligasjonslån.

Dere ønsker høyere andel fastrentesikring på låneporteføljen, og ønsker å inngå en renteswap. Kommunen mottar motpart en nibor rente pluss margin, og betaler en fast rente. Da har dere tatt bort renterisikoen på det flytende lånet, og fått en fastrente. Risikoen vil da kun være refinansieringsrisiko på underliggende lån.

Vi anbefaler ikke at dere inngår disse avtalene hvis dere ikke vet hva det er, hvorfor gjør dere dette, hvilken strategi har dere for porteføljen, hvordan skal lånegjelden nedbetales og hvilke lån skal sikres. Poenget er at kommunen ikke skal handle et produkt uten at det er en plan for det. I forskrift skal dere også lage en sikringsdokumentasjon, og vi anbefaler at dere har et underliggende lån knyttet til sikringen. Da kan dere lett vise hva renta egentlig er. Vi har sett flere tilfeller, hvor kommuner har blitt oversikret og kjøpt produkter de ikke har vist hva er.

Renteswap med framtidig start

Renteswap med framtidig start er mellom kommunen og motpart. Hvis en kommune har lav sikringsgrad framover i tid, og store investeringer, kan det være hensiktsmessig å sikre deler av lånegjelden i framtiden. For sikringsgrad i dag, sier ingenting om risikoen til kommunene framover i tid hvis det er planlagt store investeringer. Husk at mange banker vil ha åpninger for å kunne avslutte avtalen (hvis renta skulle gå kraftig opp), så si nei. Dere skal ha forutsigbarhet og gjør dette for å sikre lånegjelden. Eksempelvis dere har lav sikringsgrad om 5 år og framover. Da kan dere inngå en swap med forward start om 5 år, som løper i totalt 15 år. Det vil si starter om 5 år og løper i ti år. Dere betaler ingenting før avtalen starter, men begge parter forpliktet seg til fastsatt rente.

Tips til slutt

Hvis kommunen ikke har strategi for låneporteføljen, ikke vet hvordan produktene fungerer eller tid til oppfølging, anbefaler vi ikke at dere bruker annet enn ordinære banklån.

Selv om dere har kun har lån i Kommunalbanken og KLP, anbefaler vi at dere har en strategi for låneporteføljen. Still dere disse spørsmålene:

-Hvilken forfall har dere?

- Hvilken sikringer har dere på låneporteføljen?

- Hva er investeringsbehovet framover i tid?

Vi holder for tiden på å lage online kurs for å hjelpe dere med å få oversikt over låneporteføljen og lage strategi tilpasset deres kommune.

Ønsker du å være pilotkommune, hvor dere kommer med tilbakemeldinger og er med å påvirke kurset, send mail til [email protected]