Økonomiske nøkkeltall- hva skal man velge i en analyse? Del 1

Dette temaet deles i to artikler. For her kan vi skrive om så mangt, men vi skal holde det på en enkel og oversiktlig måte. 

Økonomisk analyse kan gjøres innenfor alt. Vi ser på vår egen kommune for å se hvor skoen trykker. Vi bruker årsmelding, regnskapet eller andre økonomiske analyser, slik at politikere kan vedta en god økonomiplan. Hvis kommunen har en meget presset likviditet, og dårlige nøkkeltall, bør det ikke iverksettes store investeringer som preger driften.  

Er det et selskap som søker midler, kommunal garanti og støtte, bør dere se hvordan tilstanden er før dere går inn på noe.

Når det gjelder hvilke verktøy man skal bruke i en analyse, KOSTRA eller finansielle nøkkeltall er noen av dem. Det er mange veier til rom.

Spørsmålet er hva ønsker dere informasjon om? Hva skal leseren sitte igjen med? Hva er caset dere ønsker å studere?

Årsberetning

I denne artikkelen skal vi ha fokus på årsberetning og årsmelding. Kommuneloven § 14-3 sier at årsberetning skal vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

 Kommunelov § 14-7 sier at årsberetningen skal redegjøre for:

Årsberetningene skal redegjøre for

Årsberetningene skal avgis senest 31. mars.

 Fram til regnskapet 2019 gjelder KRS nr 6- Noter og årsberetning. Her står det at årsberetningen skal gi opplysninger om faktorer som påvirker kommunens resultat og finansielle stilling.  

Denne fases ut fra 2020, fordi det nå er nedfelt i den nye kommuneloven. Men siste gjeldende år er årsberetning 2019.

Så hva skal vi ta med i årsberetningen?

For de aller fleste kommunene har en årsmelding, hvor årsberetningen er inkludert i dokumentet. Her presentere og analysere vi kommunens utvikling gjennom året.

Overordnet skal vi ha fokus på følgende når vi bygger opp en årsberetning:

• Brutto driftsresultat
• Netto driftsresultat
• Disposisjonsfond
• Lånegjeld (ta med det som ikke er med i regnskapet og er relevant)
• Frie disponible inntekter
• Finansinntekter/- utgifter (se om dette er godt nok beskrevet i regnskapet med noter, hvis ikke ta bort)
• Avsetninger
• Pensjonskostnader, premieavvik, avdrag
• Forklaring på de største avvikene
• De største investeringene og finansiering
• Økonomiske perspektiver/makroøkonomi
• Internkontroll og etikk
• Pågående rettsaker og tvister
• Personalutvikling
• Likestilling
• Sykefravær
• Økonomiske nøkkeltall
• Andre elementer som er av vesentlig betydning for kommunen

Dette vil være avhengig av størrelsen på kommunen, og hva dere informerer om i øvrige dokumenter. Husk at det bør være en rød tråd gjennom regnskap, økonomiplan, årsberetning, økonomirapporter, finansrapporter, styringsdokumenter og andre langsiktige planer. Leser skal kunne lese alle dokumentene, og se hele situasjonsbildet av kommunen med å lese dokumentene.

Økonomiske nøkkeltall

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter.

Når det gjelder lånegjeld, vil det være oversikt over lånegjeld per innbygger.

Dere kan ta med en tabell som visser endring i lånegjeld:

Nye låneopptak

• Avdrag

= Total lånegjeld

Dere bør vi se en oversikt over nettolånegjeld i oppsettet:

Total lånegjeld

• Startlån
• Vann og avløp
• Renterefusjon (hvis dere har avtaler med Husbanken)
• Finansielle leieavtaler

= Netto lånegjeld

For å illustrer i en graf, kan man ta med totalgjeld i % av brutto driftsinntekter de siste årene.

Hvis dere er en kommune som har høy gjeldsgrad, kan det være greit å illustrere lånegjeld sammenlignet med brutte driftsinntekter.

Andre nøkkeltall som dere bør ha med for å illustrere kommunens økonomiske stilling, og som ikke er med i regnskapet.

Arbeidskapital

Definerer differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er den kapitalen som er disponibel til investeringer og innkjøp. Dette nøkkeltallet gir en beskrivelse av handlingsrommet til kommunen. Arbeidskapitalen bør være positiv, slik at det er nok langsiktig kapital til å finansiere kommunens anleggsmidler.

Likviditet

Det finnes likviditetsgrad 1 og 2, basert på forskjellige beregningsmetoder. Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 består av omløpsmidler sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. For at kommunen har god likviditetsgrad 1, bør den være på over 2.

Soliditet

Soliditet er uttrykk for kommunens evne til å tåle fremtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet, ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital, og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor mye egenkapital det er i forhold til kommunens eiendeler. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre kan kommunen tåle tap.

Det er ingen lovbestemte eller forskriftsmessige krav på hva soliditeten bør være, men man bør se til andre kommuner og se utviklingen over tid.

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad viser kommunens gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre tallet er, jo mer solid er kommunen. En gjeldsgrad på 1 vil si at det er like mye gjeld som egenkapital.

Gjeldsgraden bør være under 5.

Driftsmargin i %

Driftsmargin i prosent er forholdet mellom netto driftsresultat og driftsinntekter. Driftsmarginen til kommunen forteller hvor mye en sitter igjen med for hver krone i driftsinntekt, etter finanskostnader- og inntekter. En driftsmargin på for eksempel 10 prosent betyr at hvor hver krone i inntekt, har kommunen 0,10 kroner til å dekke finanskostnader. Denne bør være så høy som mulig.

Så da er det bare for dere som ikke har begynt med å brette opp armene, og skrive årsberetningen.

Trenger dere hjelp til å utarbeide økonomiske analyser til knyttet arbeidet, skal dere bare ta kontakt. Nord Forvaltning hjelper dere med årsberetningen, slik at du får konsentrert deg om daglig drift.