Årsberetning

Revisorer fikk utsettelse på grunn av korona til å revidere regnskapene til kommunene.

Det betyr at kommuner får utsettelse til å levere årsmeldingene sine. For denne skal vedtas sammen med årsregnskapet med ny frist i september.

I dag skal vi snakke litt om en del av elementene i årsberetningen. For jeg har den siste tiden snakket med mange kommuner som enten trenger hjelp til å skrive, eller prat om hva den skal inneholde.

Årsberetningen er den forskriftsbestemte rapporteringen kommunen, som skal være et substitutt til årsregnskapet. Den har flere navn, årsmelding eller årsrapport, men årsberetningen inneholder en del faste elementer. Årsberetningen skal opplyse kommunestyret om den økonomiske stillingen, og andre hendelser som har skjedd i løpet av året. Her bør en også ta med tall fra noen år tilbake for å se det store bildet.

Som jeg skrev i denne artikkelen skrev vi om hva KRS nr 6 (kommunal regnskapsstandard) sier hva årsberetningene skal inneholde.

I dag tar vi opp brutto driftsresultat, netto driftsresultat og balansen.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser resultatet av den ordinære driften inkludert avskrivninger. Dette resultatet sier noe om hvordan stilling kommunen er i å betjene renter og avdrag og avsette midler til framtidige år.

Her anbefaler vi å lage diagram med de siste fire årene pluss året i år.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser resultatet av kommunens løpende drift, og er det viktigste tallet hvis vi måtte velge ett.

Her er hovedregelen at driftsresultatet minst skal dekke renter, avdrag og nødvendige fondsavsetninger. Også her bør du lage diagram som viser de siste årene sammen med årets tall. For det er vel lov å enda si årets tall når det gjelder fjorårets?

Kommunal og moderniseringsdepartementet anbefaler at norske kommuner har netto driftsresultat over 1,75 prosent over tid.

Balansen

Balansen er hovedpulsåren i kommunen. Man kan vel si det som en økonom? For å studere balansen, er det en del nøkkeltall som beskriver utviklingen.

Her kan vi trekke fram arbeidskapitalen som en nyttig ting å ta med. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den sier om kommunen kan betale denne gjelden.

Ellers er likviditetsgrad et godt verktøy. Det er forholdet mellom omløpsmidlene og kortsiktig gjeld.

Hva består omløpsmidlene av? Består det kun av likviditet til kortsiktig drift, eller er det langsiktig plan? Dere kan også lage en graf av regnskapsmessig likviditet. Hva er den reelle langsiktige regnskapsmessige driftslikviditeten hvis dere trekker fra budne midler som avsetninger til fond, kortsiktig gjeld og ubrukte lånemidler. Hva er deres «verste fall» likviditeten? Denne kan være interessant for leseren å få med seg, selv om sannsynligheten at alle forpliktelsene plutselig skulle innfris.

Selvfølgelig er det en del andre forskriftsmessige elementer som bør være med, og det kan dere lese mer om i tidligere artikler.

Hvis du har spørsmål, så må du bare ta kontakt på [email protected] eller 48341820. Gleder meg å høre hvordan du har det hos dere og hvor skoen trykker hos dere.